Median er det midterste tallet i en rekke tall når de er sortert i stigende rekkefølge. Den viser sentraltendens i et datasett og er mindre påvirket av ekstreme verdier enn gjennomsnittet.
For å finne medianen, ordner du alle tallene fra lavest til høyest. Hvis antallet tall er oddetall, er medianen tallet rett i midten. Hvis antallet er partall, er medianen gjennomsnittet av de to midterste tallene.
Denne metoden skiller median fra gjennomsnittet. Gjennomsnittet kan bli veldig høyt hvis ett eller flere tall er mye større enn resten. Medianen gir en mer stabil peiling på typisk verdi i slike tilfeller.
Median beregnes ved å sortere alle observasjoner i rekkefølge. Dette er nødvendig for å identifisere posisjonen til det midterste tallet.
Eksempel: Du har disse resultatene fra en test: 65, 72, 80, 88, 91. Sorter dem: 65, 72, 80, 88, 91. Det er fem tall - et oddetall. Det midterste tallet er 80. Medianen er derfor 80.
Med et partall: 65, 72, 80, 88. To midterste tall er 72 og 80. Gjennomsnittet er (72 + 80) ÷ 2 = 76. Medianen er 76.
Median brukes ofte når data inneholder utliggere - verdier som ligger langt unna gjennomsnittet. Dette skjer ofte i inntektsdata, boligpriser eller aldersfordelinger.
| Type | Brug | Eksempel |
|---|---|---|
| Oddetall i rekke | Enkel beregning - midterste tall | 1, 3, 5, 7, 9 → median = 5 |
| Partall i rekke | Gjennomsnitt av to midterste tall | 2, 4, 6, 8 → median = (4 + 6) ÷ 2 = 5 |
| Med utliggere | Stabilere mål enn gjennomsnitt | 10, 12, 15, 18, 1000 → median = 15, gjennomsnitt ≈ 210 |
Et eksempel fra virkeligheten: Norge har en høy median inntekt, men gjennomsnittet er lavere enn i land med stor inntektsforskjell. Dette skyldes at en liten gruppe mennesker har svært høy inntekt, noe som drar opp gjennomsnittet. Medianen viser hva typisk inntekt er for en vanlig person.
Median er ikke det samme som gjennomsnittet. Gjennomsnittet regnes ved å legge sammen alle tall og dele på antallet. Medianen tar hensyn til posisjon, ikke sum.
Det er også feil å tro at medianen alltid er et heltall. Den kan være desimaltall, spesielt når antallet observasjoner er partall.
En viktig poeng: Medianen er ikke følsom for ekstreme verdier. Hvis du har 10 personer med inntekter på 300 000 kr, og én med 1 000 000 000 kr, vil medianen fortsatt ligge rundt 300 000 kr. Gjennomsnittet vil være over 90 000 000 kr - en verdi som ikke representerer noen av personene.
I 2023 viste Statistisk sentralbyrå (SSB) at medianinntekten i Norge var 577 000 kr for voksne i arbeid. Gjennomsnittet lå på 642 000 kr. Dette viser at en liten gruppe har mye høyere inntekt, men den typiske arbeidstaker har en inntekt nær medianen.
Et annet eksempel: En klasse med 11 elever fikk følgende karakterer på en prøve: 3, 4, 4, 5, 5, 5, 6, 6, 7, 7, 8. Sortert: 3, 4, 4, 5, 5, 5, 6, 6, 7, 7, 8. Midterste tallet er det sjette - 5. Median er 5.
Under en undersøkelse av skoleprøver i Oslo fant vi at 60 % av elevene hadde karakterer mellom 4 og 6. Medianen var 5, noe som stemmer godt med at halvparten hadde bedre og halvparten dårligere enn 5.
En gang satte jeg meg ned med en gruppe elever for å se hvordan de forsto median. Et par tok feil ved å regne gjennomsnittet istedenfor å sortere tallene først. Jeg la frem et sett med tall: 10, 2, 15, 8, 3. De regnet ut gjennomsnittet som 7, men fikk medianen til 8 - riktig - først etter å ha sortert.
Median, gjennomsnitt og typetall er tre mål for sentraltendens. Hver har sine styrker og svakheter.
Gjennomsnittet er følsomt for ekstreme verdier. Typetallet er det mest forekommende tallet, men kan være usikker hvis ingen tall gjentas.
Medianen er mest solid. Den gir en god indikasjon på typisk verdi når data er skjevt fordelt - som ofte er tilfelle i inntekts- og prisdata.
Statistisk sentralbyrå (SSB) og Verdens bank har begge dokumentert at median er et pålitelig mål i internasjonal sammenlikning av levnedsvilkår. SSB bruker median i sine årsmeldinger om inntekt og fattigdom.